Search website:

8. Mar

Borgerlønn og høy arbeidsledighet?

Kunstig intelligens vil få store konsekvenser for arbeidslivet i årene som kommer. Noen eksperter spår at mange vil miste jobben sin. Andre er langt mer optimistiske.

2019: Arbeidsledigheten i Norge er på 4,0 prosent. Den norske økonomien går så det suser, og regjeringen forventer en vekst i sysselsettingen på 1,3 prosent i løpet av året. Det skriver Fædrelandsvennen.

Samtidig er den kraftigste teknologibølgen vi har sett på lenge i ferd med å endre verden. I september kom Teknologirådet med sin rapport om kunstig intelligens. De spår at hver tredje arbeidsplass vil påvirkes av teknologien innen ti år. Flere og flere jobber vil altså bli endret på grunn av robotisering og automatisering. Ekspertene etterlyser en AI-strategi fra politikerne i Norge.

«Regjeringen har ikke skjønt hva dette handler om,» sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, i et intervju med Aftenposten.

« Kunstig intelligens er noe som skjer nå, ikke om noen år», sier Telenor-sjef Sigve Brekke til E24.

Da statsminister Erna Solberg presenterte sin nye regjering 22. januar, var det én ny ministerpost: Høyres Nikolai Astrup er digitaliseringsminister i det nye regjeringssamarbeidet. Heidi Austlid i IKT-Norge uttalte til digi.no at hun nå forventer at arbeidet med AI-strategi vil få topp prioritet.

I begynnelsen av februar kom svaret fra regjeringen, som la frem planene om en nasjonal strategi for å klargjøre samfunnet for kunstig intelligens.

– Vi starter arbeidet nå og vet hvilke temaer strategien skal inneholde. Konkrete virkemidler kommer naturlig etter hvert, sa Astrup i et intervju med Dagens Næringsliv 5. februar.

TROR PÅ HØY ARBEIDSLEDIGHET

2029: Kunstig intelligens har trolig forandret vårt arbeidsliv og privatliv fullstendig. Kunstig intelligens i dagliglivet var tema i God Helg for en uke siden.

Nå skal vi se på jobbene som blir påvirket.

– Noen tenker at kunstig intelligens vil skape flere nye jobber enn det forsvinner. Det tror jeg ikke på, sier digitaliseringsrådgiver Lars Rinnan.

Han er daglig leder i et firma som jobber med kunstig intelligens for store norske organisasjoner. I fjor holdt Rinnan over 50 foredrag om temaet, blant annet om hvordan verden kommer til å se ut om ti år.

Han tror jobbmarkedet kommer til å forandre seg radikalt frem mot 2029.

I januar 2018 sendte han et åpent brev til statsminister Erna Solberg. Tittelen på brevet var «Halve folket i arbeid», og spilte på Arbeiderpartiets slagord fra 1933, «Hele folket i arbeid». Rinnan mener politikerne undervurderer konsekvensene av den pågående robotiseringen i samfunnet. Han skriver at mange eksperter er enige om at den kunstige intelligensen vil overta opptil 50 prosent av jobbene i verden.

– En del andre land kommer til å bli hardere rammet enn Norge, fordi vi har en høyt utdannet befolkning og høye kognitive evner. La oss si at 30–35 prosent av jobbene i Norge forsvinner innen 2029. Sysselsettingen vil gå opp et par år nå, før den går bratt ned. Parallelt skapes nye jobber i en helt annen takt, med helt andre kompetansekrav, sier Rinnan til God Helg.

Det vil med andre ord bli høyere krav til digital kompetanse i alle deler av samfunns- og arbeidslivet.

MENNESKE ELLER MASKIN?

Industri- og produksjonssektoren vil trolig bli rammet hardest av automatisering, men også andre områder vil bli påvirket av fremgangen som gjøres med kunstig intelligens.

– Blant annet bank- og finansnæringen, sier Rinnan.

– Aksjemeglere er allerede borte, fordi mennesker ikke regner så fort som datamaskiner. Alle sjåføryrker vil også forsvinne, i tillegg til mange av de kjedelige, repetitive oppgavene som ingen av oss egentlig vil ha, men som vi utfører i stor grad for å ha penger til å overleve.

Når samfunnet blir mer digitalisert, blir trolig nøkkelspørsmålet for alle yrker: Vil denne jobben utføres best av et menneske, eller av en maskin?

– I en hel del av de tilfellene vil en maskin kunne gjøre det bedre, men ikke alle. I mange av jobbene er en kombinasjon av menneske og maskin den beste løsningen, sier Rinnan.

Det mener også Morten Goodwin, forsker og nestleder ved Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder i Grimstad, og en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens er et verktøy som er veldig kraftig, og som kan hjelpe til i veldig mange yrker, men det er ikke nødvendigvis et verktøy som fjerner yrker, sier Goodwin.

– MANGE NYE YRKER

Han tror imidlertid, i likhet med Rinnan, at det vil være høyere arbeidsledighet i Norge om ti år enn tilfellet er nå.

– Men det vil være en skrikende mangel på arbeidskraft i tillegg. Jobber vil forsvinne, og nye yrker vil dukke opp. For eksempel vil sjåføryrket forsvinne, dersom selvkjørende biler blir en realitet. Da må de finne seg en ny jobb. Det er ikke gitt at en sjåfør kan ta en utdannelse som algoritme-utvikler på null komma niks, sier Goodwin.

– Er det realistisk at halvparten av jobbene kan forsvinne?

– Alt dette er spekulasjoner, men det kan godt hende at halvparten av yrkene forsvinner. Men det kommer i tillegg mange nye. Det betyr imidlertid ikke at de nye jobbene passer til de som mister jobben.

– Hvilke yrker blir borte?

– Alt som har å gjøre med datahåndtering, på en eller annen måte. Regnskapsførere, aksjemeglere. Jeg tror også kunstig intelligens kan gjøre kundebiten, og alt som har med salg å gjøre, veldig mye bedre, sier Goodwin.

Han understreker at kunstig intelligens er veldig dårlig på menneskelig kompetanse og medmenneskelighet.

– Kanskje det blir flere personlige trenere, sier Goodwin.

BORGERLØNN

– Hvem skal ta regningen hvis det blir høy arbeidsledighet?

– Det er et godt spørsmål. Det kan godt hende vi må tenke i retning av en helt ny samfunnsordning for å få til det. Det som ofte trekkes frem er borgerlønn-metodikken, sier Goodwin.

Også Rinnan mener at borgerlønn – en statlig utbetaling til alle borgere, uten forbehold – kan være et alternativ for de menneskene som eventuelt blir overflødige. Finland er ett av landene som har testet ut nettopp det. Regjeringen der ga 2000 finner 5400 kroner i basisinntekt per måned i to år, i et prøveprosjekt som ble avsluttet i januar i år.

Det er ennå usikkert om prosjektet, som kostet statskassen 600 millioner kroner, var vellykket eller ikke.

– En slags «toppskatt» for «hyperlønnsomme» selskaper vil kanskje kunne finansiere borgerlønn, understreker Rinnan.

Einar Duenger Bøhn, professor ved Universitetet i Agder, har også snakket om borgerlønn som et alternativ for «samfunnsendringen som følger med fremveksten av kunstig intelligens og robotisering».

– At folk som har enkle jobber i dag, vil miste dem, kommer til å skape enorme problemer i arbeidsmarkedet, sa han til Fædrelandsvennen i oktober i fjor.

ØKT KOMPETANSE

Tore Tennøe er direktør i Teknologirådet. Han er langt mer optimistisk med tanke på arbeidsmarkedet i årene som kommer, og er klar på at det ikke er riktig å snakke om at en masse jobber forsvinner med kunstig intelligens.

– Men det blir en kraftig endring i arbeidsoppgaver, og vi får helt andre verktøy med lærende maskiner. Det vil si at vi må tenke helt nytt om livslang læring også for oss mennesker, og endring på de jobbene som er der i dag, sier han.

De neste ti årene slår eldrebølgen inn over Norge. Det vil bli relativt færre som skal jobbe, og en endring i jobbkravene.

– Vi som jobber, vil få sjansen til å lære underveis. I stedet for at utdanning blir en engangsforeteelse i 20-årene, blir det som en strømmetjeneste, der du henter ut kunnskap og læring når du trenger det, sier Tennøe.

Det kan du enten gjøre i løpet av arbeidsdagen, eller hjemmefra.

– I USA har blant annet telekomselskapet AT & T satt av ti timer i uken, der de ansatte kan lære å mestre overgangen til digitale tjenester. I Singapore har alle innbyggerne over 25 år fått utdanningsmidler for å oppgradere ferdighetene sine, sier Tennøe.

Han tror ikke Norge vil se en arbeidsledighet på 30–50 prosent de neste ti årene.

– De undersøkelsene som spår massearbeidsledighet, har tatt for seg oppgavene i de ulike yrkene, og beregnet hvor stor del av jobben som teoretisk kan automatiseres bort, og gjøres med maskin. De har ikke tatt hensyn til at folk begynner å gjøre jobben annerledes, eller at det stadig utvikles nye typer jobber, sier han.

Tennøe tror mer på en tilpasning mellom digitalisering og mennesker, der maskiner og roboter blir mer som et verktøy for menneskene enn en jobbtyv.

– Det kommer til å bli mer enn nok oppgaver innen for eksempel omsorg og klimatilpasning. Jeg tror heller at vi får en mer glidende overgang mellom det å være student, arbeidsledig og det å være i jobb. Det ligger et stort potensial til å øke kompetansen til folk, slik at vi får arbeidsfordelingen med våre venner – maskinene – til å fungere godt. Vi må lære oss til å jobbe på nye måter underveis, sier han.

KRAFTIGE VERKTØY

Per Kristian Bjørkeng er teknologijournalist i Aftenposten, og har skrevet boken «Kunstig intelligens – den usynlige revolusjonen». Da han begynte å jobbe med boken, var kunstig intelligens og påvirkningen på jobbmarkedet en av hans viktige bekymringer.

– Jeg er en typisk kritisk teknologioptimist, og det er en del negative utslag av teknologi man må være obs på, sier Bjørkeng.

Globale analyserapporter har tidligere beskrevet kunstig intelligens som en jobbtyv, men det har snudd det siste året. Nå er spådommene langt mer optimistiske.

– Hovedinnholdet er at vi må slutte å se på kunstig intelligens på noe som tar jobber. I stedet må vi tenke at det skal gjøre oppgaver for dem som har jobber, men det betyr ikke at det ikke vil påvirke jobbmarkedet, sier Bjørkeng.

Han understreker at kunstig intelligens er veldig kraftige verktøy, som vil dukke opp i veldig mange yrker. Men med noen unntak vil ikke teknologien ha muligheter til å gjøre en hel jobb, men heller bli brukt til å gjøre folk mer effektive.

«For de aller fleste av oss er det snakk om at de kjedeligste oppgavene på jobben kan bli automatisert vekk, sånn at vi kan bruke arbeidstiden på de mest utfordrende og spennende oppgavene», skrev han i en nyhetsanalyse for Aftenposten i oktober i fjor.

– VOLDSOMT VEKSTBIDRAG

Han tror at noen jobber vil bli utradert, deriblant yrkessjåfører, når selvkjørende biler kommer.

– Men det er ikke så stor grunn til bekymring. Disse store rapportene har helt endret innstilling. Nå snakker de og skriver om et voldsomt vekstbidrag. Det virker nesten overoptimistisk, sier Bjørkeng.

Konsulentselskapet Accenture har gjort en studie av tolv av verdens rikeste land, og har i en rapport fra 2018 regnet med at kunstig intelligens alene vil føre til en vekst i økonomien på 40 prosent i disse landene innen 2035.

– OECD presenterte en rapport i fjor, og den viste at det norske arbeidslivet hadde den laveste sårheten for automatisering av alle industriland. Seks prosent av yrkene var i stor fare for å bli automatisert bort på sikt her, mot 33 prosent i et land som for eksempel Slovakia. Kunstig intelligens vil tilføre oss mye mer enn det vil ta fra oss, sier Bjørkeng, som understreker at Norge ligger ganske dårlig an på ett punkt:

– Vi mangler veldig fagfolk til å sette de forskjellige prosjektene ut i live. Vi må satse mye mer på AI-kompetanse enn vi har gjort til nå.

Artikkelen var først publisert i Fædrelandsvennen - God helg. 

Lars Rinnan Visionary CEO and thought-leader within analytics, AI and robotics.