Search website:

1. Mar

Slik blir hverdagen din i 2029

Om ti år kommer kunstig intelligens til å omgi oss overalt, spår ekspertene.

Se for deg at året er 2029, bare ti år fra nå. Du ligger i senga på soverommet ditt, og det nærmer seg det tidspunktet du skal stå opp og reise på jobb (hvis ikke en robot eller datamaskin har tatt over arbeidsoppgavene dine).

En stemme lyder i rommet. Det er ai-assistenten din (ai = artificial intelligence, kunstig intelligens) som vekker deg, kanskje sammen med litt beroligende eller oppløftende musikk. Samtidig gjør den belysningen i rommet mer og mer behagelig for øynene dine, og den har satt opp temperaturen på soverommet litt, slik at du ikke får frysninger når du beveger deg ut av den varme dyna.

Ai-assistenten har allerede slått på kaffemaskinen på kjøkkenet, for du må ha den daglige dosen med koffein før du går ut døra om en times tid. Nå minner den deg på alle møtene du har planlagt for dagen, lunsjavtalen med kollegaen din, kommer med et tips om hvordan du bør kle deg (det er litt

kaldt ute), og hva du bør spise (kolesterolen var litt høy i går). Den har også analysert sinnsstemningen til tenåringsdatteren din (hun har visst en dårlig dag), slik at du vet hva som venter deg ved frokostbordet.

Du reiser deg fra senga, går inn på badet, som har perfekt temperatur, og setter deg ned på smarttoalettet. Det overvåker og analyserer avføringen din, og sender jevnlig og detaljert informasjon om din helsetilstand til legen din, i samarbeid med smartklokka som du alltid har på deg. Den med ekg-funksjon og pulsmåler. Du tar en kjapp dusj, før du tar på deg smartklærne dine (som har innebygde kontrollapparater som kan beskytte deg mot sykdom og hjelpe deg å komme i bedre form), og tar en kjapp titt i smartspeilet (som blant annet analyserer ansiktsuttrykket og huden din), før du beveger deg mot kjøkkenet. Hva du skal spise, har ai-assistenten allerede bestemt ut fra dine behov og dine ønsker. Den har også sørget for å bestille alt du manglet av matvarer i kjøleskapet. Det ble levert på døren med drone kvelden før.

Etter å ha spist en rolig frokost, der ai-assistenten har spilt av alle de viktigste nyhetene fra døgnet som gikk, får du beskjed av den samme assistenten om at bilen er på plass for å kjøre deg til jobb. Den selvkjørende bilen, som du abonnerer på og ikke eier selv.

– Framtida vår er persontilpasset

Dette kan altså være hverdagen din allerede om ti år. En hverdag spekket med kunstig intelligens. Den kommer trolig til å være overalt. Overgangen kommer naturligvis til å skje gradvis, men det vil gå fort de neste årene.

– Kunstig intelligens kommer til å transformere vårt privatliv og vårt arbeidsliv fullstendig, sier digitaliseringsrådgiver Lars Rinnan i et intervju med Talerlisten.

Han leder et selskap som jobber daglig med kunstig intelligens for store norske organisasjoner. I fjor holdt han over 50 foredrag om temaet, blant annet om hvordan verden kommer til å se ut om ti år. Da vil en datamaskin til tusen dollar ha samme prosesseringskraft som den menneskelige hjernen. Nå er den på nivå med en musehjerne.

– Da tror man at datamaskiner i praksis kan gjøre alt mennesker kan gjøre, bare raskere, billigere og med mindre feil. Utviklingen går utrolig raskt, sier Rinnan til God Helg.

Det er også spådommen til Googles framtidsforsker Ray Kurzwell. Om ti år tror man at kunstig intelligens vil bestå den såkalte «Turing-testen», en test som sjekker om datamaskinen kan utøve intelligent adferd. Testen går ut på at en tilfeldig person går i skriftlig dialog med en datamaskin og et annet menneske. Dersom man ikke klarer å skille mellom maskin og menneske, er maskinen intelligent.

– Mye av hverdagen vår kommer til å være annerledes. Framtida vår er persontilpasset, og kunstig intelligens er veldig god på individualisering, sier Morten Goodwin. Han er en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens. Goodwin er forsker og nestleder på Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair) ved Universitetet i Agder i Grimstad, det første rene forskningssenteret på kunstig intelligens i Norge.

God Helg har bedt Rinnan og Goodwin om å se inn i krystallkula, på hvordan kunstig intelligens kommer til å være til stede i hverdagen til folk flest i 2029. Ekspertene er enige om at vi står på randen av et teknologisk gjennombrudd. Det vil garantert føre til mange endringer i samfunnet. Ifølge Goodwin bryter kunstig intelligens ukentlig barrierer man ikke trodde var mulig, og forbløffer til og med forskerne. På Cair i Grimstad har de et mål om å etablere landsdelen som en av de beste regionene i verden på denne teknologien. UiA bevilget nylig 20 millioner kroner til å kjøpe åtte superraske datamaskiner.

De skal kobles sammen til en stor superdatamaskin som, når den er ferdig sammensatt, vil være i toppsjiktet i verden. Cair, som i utgangspunktet konsentrerer seg om de tre fagområdene maskinlæring, resonnering og kunstig språk, samarbeider allerede med flere store lokale bedrifter, blant annet Agder Energi og Sørlandet sykehus.

Maskinlæring er en sentral del av samarbeidsprosjektet med Agder Energi, der målet er å få dataprogrammer til å lære seg selv å styre vannreservoarene. Samarbeidet med Sørlandet sykehus handler om at kunstig intelligens strukturerer store mengder informasjon fra pasientjournaler, som skal hjelpe legene til å ta sikrere valg.

GJENNOMBRUDD

Hvordan vil livene våre så se ut om ti år? Det er ikke lett å forutse framtida, men det er ingen tvil om at roboter og kunstig intelligens vil spille en viktigere rolle i livet ditt da enn nå.

– Det er usikkerhet og uenighet i den brede befolkningen om dette, men jeg tror veldig mye forandrer seg de neste ti årene. Mye mer enn det folk tror, sier Rinnan. Er du blant dem som tror det går sakte med teknologien i verden, så må du tenke deg om to ganger. Teknologier som blir digitalisert, følger en eksponentiell utviklingskurve. Rinnan beskriver denne kurven slik:

«Den er dramatisk forskjellig fra en lineær utvikling, som vi mennesker er vant til å tenke oss. Et godt bilde på forskjellen er hvis du tenker at du tar 30 lineære skritt, 1-2-3 osv. Da kommer du nærmere 30 meter. Hvis du tar 30 eksponentielle skritt, hvor avstanden dobles for hvert skritt, 1-2-4-8-16 osv, så kommer du over en milliard meter. Det tilsvarer 26 ganger rundt ekvator! Utfordringen kommer når man tror teknologiutviklingen følger en lineær utvikling (tilsvarende 30 meter), mens den i realiteten følger en eksponentiell utvikling (tilsvarende 26 ganger rundt ekvator)».

FIRE GIGANTER – OG KINA

Hva er så kunstig intelligens? De lærde strides rundt definisjonen.

– Kunstig intelligens i dag er dataprogrammer, og ikke noe annet. Dataprogrammer som er bygd opp på en litt spesiell måte, og som læres opp til en spesiell oppgave. Det kan være hva som helst, sier Goodwin.

– Nå er vi på et grunnleggende nivå, der en løsning basert på kunstig intelligens kan gjøre én ting godt. Det vil gå raskere framover. Det er nok et punkt mange sliter med å forstå, supplerer Rinnan.

Kunstig intelligens er matematikk, ofte basert på enormt store datamengder. Data, i mange tilfeller personopplysninger, er drivstoffet som gjør at datasystemet kan lære og bli intelligent. Med andre ord; jo mer data, jo bedre blir den kunstige intelligensen. Aktørene som dominerer nå, er de som har tilgang til tre ting; dataprogrammene (algoritmene), datamengden for å trene opp kunstig intelligens, og datakraft. Her er det en teknologikamp, med Google, Apple, Facebook og Amazon (Gafa, de fire forbokstavene) på den ene siden, og Kina på den andre. Folk flest opplever kunstig intelligens på flere nivåer allerede, blant annet på sosiale medier, der Facebook er en stor aktør. Forslag til venner, automatisk tagging og reklame er individualisert kunstig intelligens.

Forslag til filmer på Netflix, Siri på Iphonen og smarthøyttalere er også eksempler på kunstig intelligens i aksjon i dag, og kjører du en Tesla, er du med på å trene opp den kunstige intelligensen til selskapets biler, som er proppet full av teknologien. I arbeidsmarkedet har kunstig intelligens (roboter og algoritmer) allerede tatt over mange jobber, og mange yrker vil forsvinne mer og mer.

AI-ASSISTENT OG SELVKJØRENDE BILER

Her er noen av de endringene vi kommer til å oppleve i livene våre takket være kunstig intelligens, ifølge Goodwin og Rinnan: Ai-assistent: De intelligente assistentene har allerede kommet, blant annet, som nevnt, i Siri på telefonen og i smarthøyttalere. De kommer bare til å bli bedre og bedre, og brukes til flere og flere tjenester.

– Det vil være veldig lite som er programmert inn i den, for den er lært opp av kunstig intelligens. Det betyr at den kan føre samtaler, og det vil være som å snakke med et ekte menneske, sier Goodwin.

– I hjemmet vil du få hjelp til veldig mye. Assistenten kan i utgangspunktet gjøre alt, også praktiske gjøremål, den vil vekke deg til riktig tidspunkt, slå på kaffemaskinen, styre lysene, forberede deg til møter, overvåke alle i hjemmet, vite hva du bør få i deg av næring, og den vet hva som finnes i kjøleskapet. Maten vil kanskje bli levert på døra med drone, sier Rinnan.

Ai-assistenten vil kjenne deg bedre enn du kjenner deg selv, på grunn av alle sensorene i hjemmet ditt og på kroppen din. Den vil vite om preferansene dine, kunne måle sinnsstemning, gi deg råd om hva du skal lese, se på, og hvem du bør tilbringe tid med, for å nevne noe.

All intelligensen vil sitte i en datamaskin. Selvkjørende biler: Det er ganske stor enighet om at dette kommer til å skje. Hvor intelligente de blir, er fortsatt usikkert. Det innføres nå mer og mer automatikk.

– Vi ser ingen begrensninger i dag på hvor intelligente de kan bli. Selvkjørende biler vil antagelig

være en abonnent-tjeneste, for det at bilen står parkert i en garasje, er en bortkastet ressurs. Når du skal til jobb, setter du deg inn i en bil som kommer. Den vil antagelig plukke opp noen andre på veien, sier Goodwin.

– Jeg både håper, og er sikker på, at det å ha sin egen bil, vil være borte om ti år. Å ha sin egen er galskap, når du bare bruker den fire prosent av tiden. Det er bedre å abonnere på en tjeneste, og tilkalle bilen når du trenger den. Skal du fra A til B, kommer det en liten bybil. Skal du på langtur, bestiller du noe annet, sier Rinnan.

Han tror ikke de selvkjørende bilene blir perfekte. Men de trenger bare å være bedre enn mennesker. Da vil det gi mening.

– Det er 1,25 millioner dødsfall på veiene i verden årlig. De fleste skyldes menneskelig svikt. Det er liten grunn til å tenke at antallet dødsfall blir veldig høyt med autonome biler, sier Rinnan.

Å kjøre ikke-selvkjørende biler vil i framtida bli en fritidsaktivitet, en hobby, som det å ri hest er hobby i dag, men var et framkomstmiddel i gamle dager.

SMARTE TING I HVERDAGEN

Telefonen: Smarttelefonen – og bruken – som vi kjenner den i dag, vil bli borte.

– Du kommer ikke til å ha telefonen i lomma. Enheten er ikke så viktig. Litt av det vi bruker telefonen til nå, vil for eksempel være på hånden, litt av den vil kanskje være som en øyelinse. Den vil følge deg overalt, sier Goodwin. Smartkjøleskap: Ai-assistenten vet hva du trenger, basert på hva du har likt tidligere. Handling av varer vil skje automatisk, og varene vil bli levert på døren din, enten ved hjelp av en drone eller en tjeneste.

– Alt du trenger å handle havner automatisk i datamaskinen, slik at du slipper å gå i butikken selv.

Skjer det noen endringer i livet ditt, og du plutselig blir allergisk mot melk for eksempel, vil den oppdage det, sier Goodwin.

Smarttoalett: Å gå på toalettet i 2029 blir trolig ikke bare å gjøre sitt fornødne. Toalettet vil trolig også utfordre intimgrensene dine.

– Doen vil kunne måle masse sykdommer gjennom urinen og avføringen, sier Goodwin.

– Jeg tror mer på sensorer på huden, under huden eller i blodstrømmen, sier Rinnan, som tror det neste steget er at mennesker får nanobots (mikroskopiske roboter) inn i blodet. Han er usikker på om det allerede er på plass i 2029.

– De kan blant annet rydde opp i blodårer som er i ferd med å tettes, og fjerne uønskede virus i blodstrømmen. De kan i teorien også koble hjernen din opp mot en ai-basert skytjeneste, som vil gjøre deg like smart som kunstig intelligens, sier Rinnan.

Smartklokke: Den vil trolig inneholde mer enn i dag, og vil også bli brukt til å overvåke helsen din.

Den kan for eksempel kunne foreta en ekg-analyse, som kan oppdage om du har et hjerteproblem.

– Hvis pulsen din er dårlig en dag, eller det er noe galt med urinen din, får du beskjed om å gå til legen, sier Goodwin.

Han understreker at framtida handler om mer overvåkning – i positiv forstand.

– Vi får en forbedring i livet vårt, fordi vi klarer å overvåke oss selv.

DIGITALISERT HANDEL

Bildegjenkjenning overalt: For alt som har med bilder å gjøre, har kunstig intelligens kommet kjempelangt, og er bedre enn oss mennesker.

– I 2029 vil det sannsynligvis være ansiktsgjenkjenning overalt. Den vil åpne dører, gi deg tilgang til den selvkjørende biltjenesten du bruker, gi deg adgang til kontoret og treningssenteret og hjemmet ditt, sier Rinnan.

Er du på restaurant, vil du kanskje ha et ansiktsuttrykk som viser at du ikke liker maten. Da vil kunstig intelligens plukke opp det, og ikke gi den aktuelle retten som forslag på den restauranten senere.

– Kunstig intelligens vil også gi deg personalisert reklame og råd. Noe av det kommer til å være helt genialt, noe vil føles veldig påtrengende, sier Rinnan.

Roboter: Både robotstøvsugere og robotgressklippere vil være mer intelligente enn nå.
– Støvsugeren vil vite om du har små barn, og dermed støvsuge litt ekstra godt under plassen til barnet ved spisebordet, for eksempel, sier Goodwin.

Tv: Lineær-tv vil bli borte.

– Du vil ha en skjerm som er enda mer persontilpasset enn nå, sier Goodwin.

Varehandel: Handling vil bli automatisert og stort sett skje digitalt.

– Det å gå fysisk i butikken vil bli mer en nisjeting. Fysiske butikker vil gradvis forsvinne, og det blir flere smarte lagerhus. Det er lettest å forutsi ting man har mye data på, som for eksempel mat. På de tingene man handler sjelden, som hus og bil, er det vanskeligere, sier Goodwin.

PERSONVERNUTFORDRINGER

Vi lar oss overvåke mye allerede, for eksempel i sosiale medier, og gjennom smarttelefonen vi har med oss overalt.

– Når vi ser hvor mange fine ting kunstig intelligens gir oss, som for eksempel bedre helsetjeneste, er jeg sikker på at vi kommer til å åpne oss mer for sånn type overvåkning. Jeg vet at mange er skeptiske, men jeg er ikke det, hvis det blir brukt til å gjøre livet bedre, sier Goodwin.

– Tror du alle vil takle å bli mer overvåket?

– Jeg tror ikke folk skjønner hvor overvåket de allerede er i dag. Nå brukes kunstig intelligens stort sett til å reklamestyre ting på sosiale medier, sånne ting. Det er annerledes om vi bruker det til bedre formål, og det er viktig at det ikke settes begrensninger, mener Goodwin.

Hva så med personvernet? I de fleste sektorer tror man at kunstig intelligens vil føre til bedre tjenester, forskningsmessige gjennombrudd og økonomisk gevinst. Samfunnsgevinst må dermed stadig oftere veies opp mot grunnleggende personvernhensyn. I fjor vedtok EU (inkludert Norge) et helt nytt regelverk om behandling av personopplysninger (GDPR). Bruken av kunstig intelligens reguleres også av disse reglene.

– Det kommer nok til å bli sterkere regulering som en konsekvens av utviklingen. Det vil være uheldig om ett selskap blir den dominerende ai-løsningen i verden. Jeg tror ikke det går den veien, sier Rinnan.

– Hva skjer med de som ikke har lyst å være med på dette teknologiracet?

– Hvis noen melder seg ut, vil det bli vanskeligere og vanskeligere for dem å fungere i samfunnet, fordi teknologien kommer, sier Goodwin. Rinnan sier det alltid er noen som ikke vil være med på utviklingen, enten av ren motvilje, at de ikke skjønner det som skjer, eller at de ikke kan.

– Det er foreløpig tre milliarder mennesker som ikke har internett-tilknytning i verden, og de er i

praksis avskåret fra de fleste av disse tjenestene i dag. Men både Google, Facebook og Amazon har

gigantprosjekter gående for å kunne tilby internett til disse. Det vil være på plass i løpet av de neste tre til fem årene, hvis prosjektene deres går som planlagt, sier Rinnan, og fortsetter:

– Motvilje er det vanskelig å gjøre noe med, og den finnes i alle aldre. Man skal heller ikke se bort fra at det vil komme en motbevegelse til det stadig mer teknologiserte samfunnet. Kanskje vil noen melde seg ut. De vil ikke ønske å bo i smarte byer, men vil heller være nærmere naturen og andre likesinnede, sier han.

– Er gamle hus noen hindring?

– De kan retrofittes med smarte gadgets, slik vi alltid har gjort. Men fremst i utviklingen vil nok nye bydeler i de større byene være, sier Rinnan.

– Ikke gitt at dette går bra

– Hvem skal betale for dette?

– Penger er viktig, men mye av prisen betaler man med å gi fra seg sine data. Spørsmålet er om vi skjønner hva vi selger. Nå selger vi for eksempel alle våre personlige data til Google i bytte mot gratis epost, sier Goodwin.

– Det virker som om vi går mot et enklere og mer effektivt samfunn med denne teknologien, men er enkelt nødvendigvis bra?

– Det vil jeg påstå. Det handler om teknologi som løser en oppgave. Jeg blir ikke lykkelig av å gå i butikken for å handle mat. Jeg blir lykkelig av å få den maten hjem til meg selv. Alt som forenkler min hverdag, vil jeg påstå er en forbedring, sier Goodwin.

– Hva blir viktig i folks liv om ti år?

– Jeg tror både fritid og det sosiale blir mye mer viktig. Jeg hører ofte argumentet at «hvis jobbene forsvinner, må folk ha noe å gjøre». Det har jeg ikke helt tro på. Man trenger ikke en jobb for å være lykkelig, sier han.

Kunstig intelligens kommer i hvert fall til å prege livene våre i framtida. For mange kan det nok virke litt skremmende. Også ekspertene, som er teknologioptimister, er litt usikre på hva som venter.

– Det er ikke gitt at dette går bra. Hva man gjør med teknologien, er opp til oss mennesker. Det handler om hva vi ønsker å bruke den til, eller hva vi beslutter å bruke den til, sier Rinnan.

Artikkelen var først publisert i Fædrelandsvennen - God helg

Lars Rinnan Visionary CEO and thought-leader within analytics, AI and robotics.