Verden i 2029

«Hva ville vi gjort hvis inntekten vår var tatt hånd om?»

Verden i 2029

I 2029 har du verken bil, jobb eller stort hus. Men verden har heller ikke fattigdom, miljøproblemer og sult. Velkommen til en nær, men svært annerledes fremtid.

«Hva ville vi gjort hvis inntekten vår var tatt hånd om?»

Verden i 2029

I 2029 har du verken bil, jobb eller stort hus. Men verden har heller ikke fattigdom, miljøproblemer og sult. Velkommen til en nær, men svært annerledes fremtid.

10
feb

av Lars Rinnan

«Hva ville vi gjort hvis inntekten vår var tatt hånd om?»

Verden i 2029

I 2029 har du verken bil, jobb eller stort hus. Men verden har heller ikke fattigdom, miljøproblemer og sult. Velkommen til en nær, men svært annerledes fremtid.

Jeg leder Amesto NextBridge, en gjeng med nærmere 40 gærninger innen BI, analytics og AI. 12 av disse gærningene har en PhD, og 2 av dem har deltatt på Nobelpris-vinnende prosjekter. Disse jobber hver dag med å skape fremtiden.

I 2029 vil AI være overalt

Ansiktsgjenkjenning vil åpne døren på den selvkjørende biltjenesten og gi deg tilgang til treningssenteret. Ansiktsgjenkjenning vil også gi deg personalisert reklame og råd, presentert gjennom augmented reality (AR). Noe av det vil føles genialt og noe vil føles alt for påtrengende. Enda flere vil bo i byene enn i dag, og de vil bo i mindre men mer miljøvennlige enheter. Byene, spesielt de nye områdene, vil være grønne, preget av urban vertical farming.

I byene vil svært få eie egne biler. Det er rett og slett ikke behov, da du kan abonnere på en tjeneste med autonome elektriske kjøretøy til ethvert formål. Du vil se transhumanister med smarte online kontaktlinser og utstrakt bruk av biosensorer som overvåker deres helsedata. Personlige intelligente assistenter vil proaktivt gi deg råd både på jobb, i møter og privat.

Algoritmene vil i 2029 kjenne deg bedre enn du kjenner deg selv, og gi deg råd om hva du skal lese, se på, hva du bør studere og jobbe med og til og med hvem du bør tilbringe livet sammen.

"Algoritmene vil i 2029 kjenne deg bedre enn du kjenner deg selv"

Så hvorfor 2029, spør du kanskje? 2029 representerer en milepæl i teknologiutviklingen. Da vil en USD 1000,- computer ha samme beregningskraft som den menneskelige hjernen (10 opphøyd i 16 kalkuleringer i sekundet). Det forandrer «alt». Det betyr at maskiner kan gjøre stort sett alt et menneske kan, bare raskere, billigere og med mindre feil.

Arbeidsmarkedet i 2029

Verden i 2029 er et stort tema for en bloggpost, så la oss derfor bare velge et av mange spennende områder å se nærmere på. Vi velger å se på hva som vil skje med jobbmarkedet. Dette er en av de store debattene akkurat nå. Jeg tror jobbmarkedet i 2029 ikke vil være til å kjenne igjen.
Halvparten av den opprinnelige arbeidsstyrken fra 2019 vil fortsatt ha en jobb, i den normale forståelsen av ordet, den andre halvparten vil ha borgerlønn og gjøre annet nyttig arbeid, som tidligere var ubetalt. Inntekt vil ikke lenger være uløselig knyttet til jobb. La oss se på hvordan disse to gruppene av befolkningen kan komme til å se ut.

Techies og socialites

De som fortsatt har en jobb vil kanskje kalles «techies», siden alt de skal gjøre er støttet av teknologi og spesielt AI. AI vil støtte deres analyser og beslutninger og proaktive intelligente assistenter visualiserer valg og resultater i AR. Innen denne gruppen vil det kunne være flere transhumanister, som forsterker sine sanser og evner gjennom AI-tjenester, noen til og med ved hjelp av nanobots i blodstrømmen i neocortex. Disse techies vil bli vesentlig flinkere og mer effektive i jobbene sine.
Den andre gruppen kan vi kanskje kalle «socialites». De vil bli robotisert bort tidlig på 2020-tallet, og vil derfor kunne bli sett på som ubrukelig og uegnet for de eksisterende jobbene.

Sosial uro, depresjon og borgerlønn

Det vil sannsynligvis komme en periode med sosial uro og personlig depresjon, og etter denne vil disse kanskje finne mening gjennom å gjøre humanitært og samfunnsmessig nyttige oppgaver, som tidligere har vært ubetalt. Å rydde plast på strendene og i havet, å ta seg av eldre slektninger eller lære barn å spille fotball. Socialites vil kunne bli lykkeligere og mer tilfredse med disse oppgavene enn tidligere jobber. Rutinearbeid, kjedelige, skitne eller farlige jobber, vil bli overtatt av roboter og algoritmer. Denne gruppen vil sannsynligvis motta borgerlønn, finansiert av global skattlegging av de hyperlønnsomme selskapene og de 1 % rikeste på kloden. Disse selskapenes lønnsomhet skyldes utstrakt robotisering og en forretningsmodell som baserer seg på folks data. Man kan argumentere med at siden det er folks data som er grunnlaget for hyperlønnsomheten, så er det rett og rimelig at de gir noe tilbake. Borgerlønn vil kunne gi alle en garantert premissløs grunninntekt, som de vil kunne leve av. Forsøk har vist at borgerlønn gjør at entreprenørskap blomstrer, mens kriminalitet og byråkrati blir kraftig redusert. Hva om borgerlønn kunne redusert eller helt fjernet fattigdom i verden…?

Kanskje det er på tide at vi stiller oss det avgjørende spørsmålet:

«Hva ville vi gjort hvis inntekten vår var tatt hånd om?»

#askmore

Lars Rinnan

Lars Rinnan

Visionary CEO and thought-leader within analytics, AI and robotics.
Amesto Nextbridge

Vi søker flere lyse hoder med på laget

Er du skikkelig god på BI & Analytics?

Da vil vi gjerne ha en prat med deg. I Amesto Nextbridge er vi 40 engasjerte mennesker som brenner for BI, analytics og AI. Mange av oss har en PhD, og vi er stolte over at to av våre kollegaer har deltatt på Nobelpris-vinnende prosjekter. Vi jobber hver dag med å skape fremtiden.

Nysgjerrig på å vite mer?

La oss ta en prat!

Du kan også sende en åpen søknad og CV til Lars Rinnan, lri@nextbridge.no