Klimaregnskap: fra ord til handling.
Bærekraftsrapportering handler om å skaffe data om miljøpåvirkning, sosiale forhold og økonomiske forhold for bedriften. Hvordan skal du forholde deg til nye lover og regler som trer i kraft hurtig? Skal ditt selskap vente eller skaffe seg et konkurransefortrinn ved å få dette på plass nå?
Bærekraftsrapportering, klimamål, klimastrategi og nullutslippsmål. Store selskaper i Norge har siden 1998 vært underlagt krav om å legge fram bærekraftsinformasjon. Nå skal de redegjøre for deres påvirkning på miljø og klima, menneskerettigheter, korrupsjon og sosiale forhold. Det betyr at flere selskaper må sette seg konkrete bærekraftsmål, spesielt innenfor klima og miljø.
For en tid tilbake la jeg spesielt merke til en reklame, nemlig Posten sin " Fra: Ord, Til: Handling". Der møter julenissen moder jord og viser til at kun 10 av Norges største bedrifter kuttet klimautslippene i tråd med Parisavtalen.
Norge, Sverige og Danmark har kontraktsfestet og signert at de i perioden 1990 - 2030 skulle kutte mer enn 50 % av utslippene. I følge Energi og Klima har Norge kun kuttet 4,7 % fra 1990 til 2021. Det betyr at det må drastiske tiltak til for at målene skal nås.
ESG (Environmental, Social and Governance) er knyttet til hvordan bedrifter jobber med bærekraft i bred forstand. Alt fra forbrukere, investorer, politikere og samfunnet, er mer opptatt av disse perspektivene og det gjenspeiler seg i økte forventninger til selskapene, rapporteringskrav og flere lovendringer.
De siste årene har det kommet en rekke nye reguleringer, lovendringer og forslag samt en rekke anbefalinger på ESG-området, både fra OECD, EU, lokale myndigheter og interesseorganisasjoner. Åpenhetsloven som trådde i kraft i 2022, er nytt farvann for de fleste. Innen 30. juni 2023 skal virksomhetene som er omfattet av loven for første gang offentliggjøre en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger.
Per dags dato treffer det nye lovverket hovedsaklig store internasjonale bedrifter, men det vil både påvirke og om kort tid treffe små og mellomstore bedrifter (SMB). Indirekte krav gjennom at større selskaper må ha data fra sine leverandører for å rapportere på verdikjeden.
I tillegg til de formelle kravene vil bedrifter kunne møte forventninger til å framstille bærekraftsinformasjon, for eksempel fra kunder i leverandørkjeden – selv om dette ikke er lovpålagt, fra banker for å kunne kvalifisere til "grønne" lån, fra sluttkunder, potensielle investorer eller ved offentlige innkjøp.
Bærekraftsrapportering og informasjonsinnhenting er i stor grad et område i utvikling. Det er ikke gitt hva konsekvensene blir for SMB, men det er gitt at alle skal kunne rapportere på bærekraft og vite hva deres klimaavtrykk er.
Er du forberedt?
Alle spørsmålene knyttet til bærekraftsrapportering, akronymer med mer besvares i vårt on-demand webinar; Kom i gang med klimarapportering.
Christine Lundberg Larsen og jeg har en kort Q&A-sesjon med informasjon om lover, regler og viser deg hvordan vår løsning i #microsoftpowerbi kan gi deg et konkurransefortrinn.
